Dagen begynte med pakking og frokost.
Alt skulle pakkast i baggen,
den fekk me ikkje igjenn før me var komt fram til Fitjar.
Det me skulle ha på båten heim , måtte pakkast i ein sekk.
Etter frokost var det avreise mot Sachenhausen.
Tårn A – fangeleirens inngangsport og hovedvakttårn – var leirens høyeste bygning og smijernsporten bar innskriften Arbeit macht frei (”arbeid gjør fri”), noe som virket som en hån overfor alle fangene som bukket under for det umenneskelig harde tvangsarbeidet som ble pålagt dem. Foran tårn A lå appellplassen og deretter fulgte – i vifteform – fire rekker med brakker, de fleste av dem boligbrakker for fangene, andre rommet ulike enheter som desinfeksjon, kjøkken, lager og vaskeri.
De fleste fangene var politiske eller ”kriminelle” fanger. De fleste jødiske fangene ble sendt videre til Auschwitz og drept der, bortsett fra 50 jøder som ble satt til å jobbe i en falskmynterkommando, slik som nordmannen Moritz Nachtstern. Da leirene i øst ble evakuert fra andre halvdel av 1944, kom det igjen jødiske fanger til leiren. Menn fra om lag 40 nasjoner ble sendt til denne leiren. Noen av uteleirene hadde imidlertid kvinnelige fanger. I de siste månedene ble også noen kvinnelige fanger innkvartert i selve hovedleiren Sachsenhausen etter at deres uteleir Auer-verkene ble bombet. Kvinnene ble holdt strengt avskilt fra de mannlige fangene.
Her har nynazister tent på brakka, men dei klarte ikkje å brenna
den ner. Eine delen av brakka blei vekke,
den er bygd opp at og er i dag eit museum.
Sovesalen i brakka.
Dette er det sovjetiske minnesmerket,
som står inne i Sachenhausen.
”Stasjon Z” var et henrettelsessted der fanger ble skutt eller hengt.
Etter at fangene var døde, blei dei frakta til dette huset.
Her stod det folk klar og ventet på liket.
Liket blei lagt opp på benken,
for at folkene skulle utforske kroppen.
( det blei fortalt mange groteske historier fra denne leiren,
men ønsker ikkje å gå inn på dei her )
Dette er likkjellaren, der likene blei lempa i ei kjerre
slik at det var enkelt å frakte dei til krematoriet.
Det norske minnesmerket, og som sagt før ......
Nordmenn er flinke til å legge ner blomster.
Det var enormt med roser.
Etter ein rundtur på tre timer i Sachsenhausen ,
med mange historier og inntrykk var det godt med mat.
Me kjørte til Templiner Hof, som ligger i veikanten
rett attmed neste leir, ( og den verste )
Ravensbruk.
Ravensbruk, var ein konsentrasjonsleir for kvinner og barn.
Mange døde av sult ,sykdom og henrettelse.
Andre fanger blei ofre for medisinske eksperimenter utført av SS-leger. Det blei oftest brukt polske kvinner. Disse ble behandlet med sulfonamid i forbindelse med sår og beintransplantasjoner, eller de ble direkte infisert med bakterier. Men også norske kvinner fikk denne skjebnen. På unge sigøynerkvinner ble det utført steriliseringseksperimenter.
Mange av kvinnene som kom til Ravensbrück var gravide ved ankomsten. De barna som ble født i leiren døde som regel kort tid etterpå på grunn av forholdene eller de ble tatt av dage.
Dette er ein av de leirene som gjør sterkest inntrykk på deltakere på Aktive Fredsreisers turer.
Denne tromla måtte kvinnene dra etter seg ,
eller skubbe over plassen.
Her har kvart land som hadde fanger i leiren fått en celle
kvar til minne.
Det var 103 norske fanger i leiren, og navnene deres er slått opp på ei
minnetavle i cella. Der står navnet til Abelone Møgster fra Austevoll.
I den norske cella er det og "modell" av dei kvite bussane.
Noken var heldige å klarte å holde ut til krigen var slutt,
men mange klarte ikkje det og havna her.
Nede med "tårenes"sjø, hadde me minnesmarkering.
Alle fekk kvar si rose som me skulle legge i vatnet.
Eine pappaen som var med på turen sang
" til ungdommen". Dette var ei fin avslutning på ei hard veka. Ikkje hard fysisk sett,
med psykisk.
.
Det er enormt med følelser og inntrykk på ein slik tur.
Dette er ei innvistering i den fine ungdommen vår.
Me ser et samhold i elevgruppa.
Dei trøster kvarandre når noken fell ei tåre eller to,
og dei har opplevd masse kjekt sammen.
Anbefaler virkelig ein slik tur.
Dette skulle alle fått oppleve, på både godt og vondt.
Det er andre gangen eg reiser på ein slik tur, og eg reiser gjerne igjenn.
Når alle hadde fått summet seg og trøstet kvarandre,
var det tilbakers til bussen og videre mot Rostock.
Der skulle me ta Scandlines til Trelleborg.
Båten la fra kai kl.22.45.
Dag 8....Ankomst Trelleborg kl. 06.15,
og vidare mot Fitjar.
Me hadde tre stopp mot Fitjar.
Var heime kl. 01.00 natt til mandagen.
Hadde lagt bak oss 1040 km og
14 timer i buss.
All takk til Aktive Fredsreiser som arrangerer slike turer.
Gå inn å sjekk vist du lurer på noko.
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar